Artist statement
Det er en livslang reise. Et fotografi er ikke bare en registrering av tid og sted, men også en måte å forstå mer av meg selv. Det er en lidenskap.
Jeg fotograferer de nære ting. Steder jeg kan, og mennesker jeg kan. Jeg fotograferer uten andre hjelpemidler enn naturen selv; solen, skyene, regnet, vinden - i byen eller på landet.
Målet er alltid å lage et best mulig bilde. Enkeltbilde eller i en serie over år. Min referanse er barndommen og hvordan jeg opplevde livet og kunsten da. Det utvikler seg med årene. Ettersom jeg har sett mer, opplevd mer. Referansene er nesten alltid det samme; harmoni, likevekt og tilknytning.
«Å oppdage nye ting på den stien jeg går hver dag» er et gammel zen-uttrykk som forklarer godt hva jeg holder på med. Jeg bruker rutiner og gjentagelse for å få frem uttrykket. Akkurat som en maler, maler seg frem til uttrykket, går jeg den samme turen om og om igjen, for å fange øyeblikket. Og jeg venter alltid i spenning på hva jeg har sett. Det er min samtale med naturen.
Det handler om å fange lys og stemning, situasjoner som oppstår. Magien ligger i alt vi ikke ser. Men er der. Med sansene. Og historien i oss.
Mine store inspirasjonskilde er familiens fotografer, onkel Carl Erik og onkel Ivar. Men også kunsten på veggene; Astrup, Munch, Fjell eller kinesiske Xu Beihong. Men også trehuset med den store hagen, der jeg vokste opp, i generasjonsboligen med alle menneskene.
.
For meg stiller bildene spørsmålene. Det er bare å se på dem.
Jeg bruker håndholdt kamera. Det gir en liten bevegelse, som kan skape mer dynamikk, mer likt et malingstrøk. Og jeg fotograferer alltid men samme utstyret, samme film, samme mellomformat kamera og samme objektiv.
Artist statement
In the end, whether photographing trees or water or people, I am trying to engage with the fundamental wholeness of nature, the way that things are linked together.
My project is to discover the trees, their growth through the different seasons, while keeping a balance between beauty and reality in mind. Despite my mythical inspirations, I am not working as a painter or a teller of fairytales. I think of myself as a watcher of the daily world. Thus, the red haired girls represent the relationship between time and human reproduction (the human circle of life). Although trees are very important to me, a tree alone cannot speak without human presence.
The title of this project is "First There Was Nothing". I was first inspired by a Zen analogy which asks you to try and discover new things in the same forest that you pass through every day. Thus, many of the images were taken in the same place — practically in my backyard — but at different times, in different seasons, over the course of years and years.
Besides trees, I have always been fascinated by water. Whenever I am seeking calm, I return to the Norwegian waters. My images of the reeds and the water points to nature's pictorial qualities. I think of the waves and the reeds as nature's brushstrokes on the canvas. The randomness and abstraction of my water photographs combine the playful and poetic that is present in nature. Even though nature itself always changes, it also remains the same — there is an eternal playfulness in its being which I love.
In the end, whether photographing trees or water or people, I am trying to engage with the fundamental wholeness of nature, the way that things are linked together.
— Marius Schultz